Østfold

Østfold

4183 km2, 251 032 innb. (2001).
Omfatter 18 kommuner, hvorav fire bykommuner (Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss).
Hele fylket er lavland; høyeste punkt Slavasshøgda 336 moh.
Berggrunnen er nesten overalt grunnfjell (verdifull granitt ved Iddefjorden); åsene er skogkledde og har pga. isskuring i istiden vanligvis slak helling mot nord, brattere mot sør.
Store deler av fylket lå under havet ved istidens slutt; de nåværende jordbruksarealer ligger vesentlig på avsetninger fra datidens havbunn.
Fylket omfatter bare litt over 1 % av Norges flateinnhold, men har nesten 8 % av Norges jordbruksareal. Midt gjennom fylket renner Glomma fra Øyeren til havet; lenger Ø er Haldenvassdraget, lenger V Vansjø med avløp Mosseelva. Omkring disse vassdragene er det vokst opp en omfattende industri, bl.a. i tilknytning til betydelig vannkraft for et lavlandsfylke.
Tidlig på 1970-tallet ble tekoindustrien rammet av nedgangstider, senere også deler av fylkets betydelige verkstedsindustri (særlig skipsbygging) og treforedlingsindustri. Andre viktige greiner er kjemisk- og næringsmiddelindustri.
Ø.s beliggenhet mellom Oslo og Bohuslän med Göteborg betinger en betydelig gods- og persontrafikk gjennom fylket, særlig på Østfoldbanen og på E 6 over Svinesund. Gjennom Askim, Mysen og Ørje går E 18 til Värmland. — Fra 1985 er det meste av fylkesadm. flyttet fra Moss til Sarpsborg. Pedagogisk høyskole og Østfold distriktshøyskole ligger i Halden. — De høyestliggende strøk i fylket (dengang øyer) ble befolket tidlig i steinalderen. Fylket har derfor en stor konsentrasjon av fortidsminner.